lørdag 12. juni 2010

Hun reiser.

HUN REISER.

Hun reiser
og er full av sang.

Hun reiser
med sine beste hender
og tar fatt
i sine sterkeste grener.

Hun reiser
og er min drømmefanfare
i en hurtig dreining.

I mindre enn et sekund
blir ansiktet borte
i det disige morgenlandskapet.

Hun reiser.

En metafor eller et bilde på det å være underveis som en reisende-ikke en som nødvendigvis reiser mye men som leter etter gode sansninger eller nærvær. Jeg tenker når jeg nå er inne i en maleprosess med bildene mine at det igrunnen det jeg leter etter. Et språk- et nærvær. Noe som kan si noe om det som ikke helt lar seg fange. Å ta fatt i sine sterkeste grener----- Ikke miste motet!

1 kommentar: