Hun reiser.

HUN REISER.

Hun reiser

og er full av sang.

Hun reiser

med sine beste hender

og tar fatt

i sine sterkeste grener.

Hun reiser

og er min drømmefanfare

i en hurtig dreining.

I mindre enn et sekund

blir ansiktet borte

i det disige morgenlandskapet.

Hun reiser.

En metafor eller et bilde på det å være underveis som en reisende-ikke en som nødvendigvis reiser mye men som leter etter gode sansninger eller nærvær. Jeg tenker når jeg nå er inne i en maleprosess med bildene mine at det igrunnen det jeg leter etter. Et språk- et nærvær. Noe som kan si noe om det som ikke helt lar seg fange. Å ta fatt i sine sterkeste grener----- Ikke miste motet!