JUNI.

Har du hørt syrinene synge?

Ikke det?

Da kan jeg fortelle at de synger i juni-

en masse insekt bare rett og slett summer i vilden sky...

Og nå begynner peonene å folde seg ut også-

bristeferdige av dyp rød hemmelighet.

varmen står som en blank vegg her i Kivledalen.

Blessed-

tenker jeg.

Etter å ha svettet og plantet og vist mitt lille kapell til en liten gjeng med tredjeklasse-elever.

Så fint- jeg er også glad i blått-sa ei lita jente.

Nå er det snart siesta.

Jeg gleder meg til junifest

men først skal jeg til Skien og stelle på graver.

Maleriene står og venter også.

Blessed.....

Hun reiser.

HUN REISER.

Hun reiser

og er full av sang.

Hun reiser

med sine beste hender

og tar fatt

i sine sterkeste grener.

Hun reiser

og er min drømmefanfare

i en hurtig dreining.

I mindre enn et sekund

blir ansiktet borte

i det disige morgenlandskapet.

Hun reiser.

En metafor eller et bilde på det å være underveis som en reisende-ikke en som nødvendigvis reiser mye men som leter etter gode sansninger eller nærvær. Jeg tenker når jeg nå er inne i en maleprosess med bildene mine at det igrunnen det jeg leter etter. Et språk- et nærvær. Noe som kan si noe om det som ikke helt lar seg fange. Å ta fatt i sine sterkeste grener----- Ikke miste motet!