Advent-

et vakkert ord

Vente

vente på det mysteriøse og kjente

Julen....

Kivletunet ligger i silkesnø under stjernene

ufattelig vakkert er det

mens verden raser avsted

med alle sine sterke historier.

Advent

mens fortiden også ligger som molltoner -det var engang.

Advent

jeg bøyer meg ned mot det minste snøkrystall.

Ennå engang.....

"August er det mykeste myke jeg kjenner"

Kjent norsk dikter skrev dette.....

og så har nettopp august passert tunet

lurt seg inn med små toner mot høst

vært travel med Åpent tun -konserter-utstilling og mange mennesker

tur til Oslo - tigerstad

oppstart på skolen med nye spennende mennesker

Joda....

Og nå er september her

soldager med hint av sommer

men umiskjennelig mørkere kvelder

Jeg maler veranda

malerier på bestilling

det trivielle og det kunstneriske hand i hand.

Mye er usigelig bra

som å hente inn en stor kurv med kantarell

treffe gode venner

bli husket med håndskrevet brev

nyte kontrastene i dette forunderlige livet

Og så kan høsten komme.....

med all sin gyldne prakt

God høst!!

SOMMER-SOMMER-sommer.

Juli.

Hvordan kan en fange inne denne forunderlige høysommer-juli? Den kommer med sitt varme regn-alle blomstene som stiller seg i kø for å vise seg fram:

Vi er her

vi vil gjerne dele noe med deg!

Juni løp ut med silkeføtter-

junifesten slo til med strålende vær.

Det var jo en utrolig flaks da-for alt var igrunnen basert på at festen skulle være ute under pergolaen. Og det var nerver ute og gikk-hvordan skulle nåvel dette gå? Men så ble det både sol og fullmåne og frokost etterpå i stålende fint vær.Gigante!

Så ble det litt stillstand da.

Og nå sukker juli i regn og varme toner. Jeg ville så gjerne dele dette med nettopp deg- whoever you are!!

JULI.

For noen år siden skrev jeg en juli-logg for hver dag. det er litt artig å se i etterkant.

Alle disse spor etter ønske om kommunikasjon.

Nå

ikveld

kan jeg bare si:

Se deg rundt!

Disse vidunderlige fargen som raskt viser seg og raskt forsvinner.

Høysommerens raske,

litt nevøse klang.

Og denne gaven av en blomst......

Et tegn blant de mange !

Vi må bare glede oss.

JUNI.

Har du hørt syrinene synge?

Ikke det?

Da kan jeg fortelle at de synger i juni-

en masse insekt bare rett og slett summer i vilden sky...

Og nå begynner peonene å folde seg ut også-

bristeferdige av dyp rød hemmelighet.

varmen står som en blank vegg her i Kivledalen.

Blessed-

tenker jeg.

Etter å ha svettet og plantet og vist mitt lille kapell til en liten gjeng med tredjeklasse-elever.

Så fint- jeg er også glad i blått-sa ei lita jente.

Nå er det snart siesta.

Jeg gleder meg til junifest

men først skal jeg til Skien og stelle på graver.

Maleriene står og venter også.

Blessed.....

Hun reiser.

HUN REISER.

Hun reiser

og er full av sang.

Hun reiser

med sine beste hender

og tar fatt

i sine sterkeste grener.

Hun reiser

og er min drømmefanfare

i en hurtig dreining.

I mindre enn et sekund

blir ansiktet borte

i det disige morgenlandskapet.

Hun reiser.

En metafor eller et bilde på det å være underveis som en reisende-ikke en som nødvendigvis reiser mye men som leter etter gode sansninger eller nærvær. Jeg tenker når jeg nå er inne i en maleprosess med bildene mine at det igrunnen det jeg leter etter. Et språk- et nærvær. Noe som kan si noe om det som ikke helt lar seg fange. Å ta fatt i sine sterkeste grener----- Ikke miste motet!

Bjørkeleggenes Smekre Dans.

Jeg elsker det siste lyset i trærne

det som lokker i skumringen

som marmorerte skulpturer.

Jeg elsker bjørkeleggenes smekre dans

og fuglenes siste sang.

De sorte linjene

er nakne

framfor vinteren

skarpe

framfor våren

vakre

framfor sommeren

varme

framfor høsten

Sitrende ser jeg dette lyset

og elsker.

En begynnelse

En begynnelse er alltid -for meg- en liten overvinnelse.

Jeg synes likevel dette er en fin anledning til å dele noen tanker ....

Nå når våren langsomt begynner å røre på seg

Og så kan jeg dele min bildeverden også...

Mens jeg vandrer den faste ruta her i dalen sammen med trofaste Frøya

ser blåveisen og hvitveisen karre seg fram blant dødt løv

Da tenker jeg på dette maleriet mitt som er en vandring innover i mentale landskap

der er det også hindringer -men av en annen karakter enn det fysiske landskapet.

Spørsmålet er:

Hva ser du tro?

Velkommen

Velkommen til min blogg - en reise i mine malerier, dikt og refleksjoner over livet i dette vakre, gamle tunet. Her sankes impulser fra hage, gamle hus og nye "innstallasjoner", men også fra reiser og "den store verden".