Langfredag 2011.
Det er vel nærmest perfekt! -tenker jeg. Det er langfredag og solen vil ikke helt slippe til. Et slør av lett skygge faller over dalen.
Perfekt ....på en langfredag! Hvor tiden på en måte nullstilles. År null.
Jesus lider. Denne historien som skifter i et blaff. En spennende historie-fra palmesøndagens seiersrus til fredagens ensomhet.
"Min Gud-hvorfor har du forlatt meg!"
Jeg nullstiller meg selv -i stillhet.
Idag skal det spilles påaskemusikk-og ingen store gjøremål skal utføres. En lang fredag skal det være.
Stillhet -med kirkebesøk i bygda ikveld.
Og så må mitt sedvanlige Påskebilde males.
Noen år har jeg holdt på med dette.
Det er sein påske iår. Det beveger seg inn mot mai.
En kan nesten føle hvordan bjørka springer ut.
Vidunderlig rett og slett!
Men fredagen idag skal være lang-med tanker som i en akse rundt denne forunderlige historien om lidelse og død men også om forløsning og håp.
I stuene mine har jeg hengt opp de hvite sommergardinene-tynne og slitte men vakre fordi de slipper lyset så fint gjennom fibrene.
Hvis en kunne eldes slik!-tenker jeg. Eldes på en måte som gjør at en slipper lyset inn.
Sist jeg skrev i boken som er utgangspunkt for disse refleksjonene -(skrevet for hånd)- står det: "det skjer alltid et lite under".
Dette var i desember 2006.
Fem år etter sitter jeg her og lar tankene kretse rundt Evangeliet.
Stor takk er jeg skyldig!
Ikveld skal jeg til Kirke-det jeg kaller Lengselens Hus.
Det skjer et stort under hver gang vi tar imot noe fra Livet selv-om det nå er i vår tro,vårt håp eller vår kjærlighet.
Og så kommer påskemorgen-forløsningen.
Da skal jeg også iår opp på rabben over huset her og se om Maria Møy danser. Jeg heiser flagg ,drikker kakao og går til kirke. Etterpå er det invitert til kirkekaffe her- (med eller uten kirke som jeg pleier si).
Det er en glede!!
