Refleksjoner fra Kivletunet

Vinter-vinter-vinter....

Det står et tre på den andre sida av Kivledalen-

juvet er imellom oss-

men når jeg kommer kjørende hjem ser jeg dette

og tenker:

Dette treet er som et haikudikt

langlegget

oppstammet

hårdnakket

vakkert til alle årstider

aleine

med kronen som en liten fanfare

.....

Jeg lar meg ikke slå ned-

sier det

jeg holder meg fast i denne skråningen!

Et haikudikt

som har røttene sine i denne dalens mest opprinnelige substans:

røff,subtil skjønnhet-

enkel men verdig.

Furuhaiku.

Som hilser hver gang jeg passerer.