Refleksjoner fra Kivletunet

SMÅ HISTORIER TIL BILDENE MINE I DIKTBOKA :BLÅ PENSEL

Fabuleringene er knyttet til bildene i boka, ikke diktene. Etter hvert blir det 30 fortellinger.

Dette er den første:

AD BLÅ PENSEL

Hun satt ute i snøen i en blå fløyelskjole og spilte på lyre- dette skjøre instrumentet som ligner på en liten harpe. 

- Dette kan ikke være helt riktig! tenkte han.

Men jo- hun satt ute i snøen. Bittesmå snøkorn virvlet i lufta. Hun hadde tatt steget rett ut av fjellet og var en av Kivlemøyane - gjennoppstått! Akkurat slik var det.

En stillhet lå som et teppe over dalen. Kvinnen satt i en hvelving i fjellet- rett over Kivletunet. Tonene fra lyra kom som et sukk fra fjerne tider. Den blå fløyelskjolen lyste som en varm blåtone mot is-svullene i fjellsida. Tonene var klare og skire.  Sagnet  om Kivlemøyane som ble lyst i bann og forsvant inn i fjellet ble plutselig til en ny melodi og et nytt bilde. Det var et slags varmeskjær rundt henne - kvinnnen.  Nesten som om stemningen fra Tarjei Vesaas sin bok Is-slottet falt inn i samme toneart - i moll. En mytisk dåm var over det hele. Synet varte ikke lenge.

Ved siden av kvinnen i den blå fløyelskjolen var et oljemaleri med linjer som riss i ei fjellside med is og snø. Oppover og utover strakte disse blå linjene seg- helt motsatt av Kivlemøyane som hadde blitt sugd inn i fjellet. Snart var det som om maleriet smeltet inn i fjellet også. Det forsvant. Kvinnen spilte ennå- men bare en liten stund. Den varme utstrålingen hennes avtok litt etter litt. Snart ble det helt stille - så stille det kan bli i ei slik lita grend. Ingen flere toner nå! Og ja - hun forsvant som et riss innover i fjellet.

- Dette kan absolutt ikke være helt riktig! tenkte han igjen.

Han sto tilbake i dette frostlandskapet med den gamle middelalderhistorien om Kivlemøyane friskt i minne. Den historien kjente han. Men det var jo et sagn ! Det var et helt annet syn som møtte han her  - andre toner og en annen sammenheng.

Fantasien hadde gitt han et fritt spillerom. Om det var riktig eller galt spilte ingen rolle her.

Det vidunderlige kan skje!

Et maleri og ei kvinne - et bilde og en tone eller fler... Han kunne vende hjem til sin egen tid i fred. Et syn er et syn og en strime av blå fløyel i ultramarinfarge  ligger igjen i snøen - bare en ser godt nok etter !