Høsten kommer.
Tatt slåtten for siste gang iår.
Klarte det mens høsten pustet meg sakte i nakken.
Sommerblomstene står hardnakket på sitt:
Vi gir oss ikke,
vi står her henimot oktober og lyser med primærfarger.
Mens trærne hvisker :
Vi gir oss nå, vi feller løv og lar farger tone ned mot gult og brunt og skinnende orange.
Som en hilsen til den første frostnatta.
Den var her natt til igår.
Så da tar jeg snart inn pelargoniane.
De overvintrer på Saunasalen.
Høsten....
Etter en særskilt vår og sommer hvor jeg har vært halveis handicappa og ikke kunnet gjøre alle ting.
Min lengste reise var til Larvik!
Ha!
Men ikveld sitter jeg i glasshuset og suger inn inntrykk fra hagen og fjellet, rosa himmel og sterke følelser.
Jeg har tent lamper i glasshuset-
et lite Soria Moria-slott med utsikt mot Skorve.
Hele tida alle disse skiftene-
i liv, i natur.
Jeg sukker langsomt -
og takker for sommeren jeg fikk.
Mens Frøya rolig ligger i sin hvite ham og er zen-filosof.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar