AD JEGEREN - 3.FORTELLING TIL 3. BILDE I DIKTBOKA MI

AD JEGEREN

DEN TREDJE FORTELLINGEN TIL DET TREDJE BILDET I DIKTBOKA MI

NOVEMBER 2017

Hvor begynner en historie og hvordan tar den slutt?

Er det ikke slik at alle viktige hendelser i livet fletter seg inn i hverandre- ikke som loddrette paralleller men  sirkler som krysser hverandre og lager nye stjernebilder.

Finnes det en jeger i dette bildet , eller er det en abstraksjon?

 Det stiger fram en skikkelse - blant farger, bevegelser og liv. Kanskje er det noen som beskytter  flammen. Kanskje står han tett opp mot havhorisonten , bryter linjen men er ikke hovmodig . Hans vinger er som et skjold. De løser seg opp men er likevel en beskyttelse. 

Hvorfor disse kryssende linjene nå ,og hvilket røde element er det som bryter inn i bildet? Rødfargen er som en blodig sveip inn i dette flettemønster av et liv : Mitt liv, ditt liv, dyrets liv.

Fred på jord?

Nei, her kjemper kreftene og kanskje er det en jeger her likevel.En jeger som jakter på form i lerretets hvite flate.

Sitrongult lys ligger stille over horisontlinja. Bare et gløtt- bare en antydning...Er du en  kjempende sol som vil stige inn i morgenrøden og forvandle dirret i lufta til noe som bærer 

med seg ro?

Jakter vi nå begge på stillheten etter skuddet, etter det dramatiske øyeblikket mellom liv og død. Skal byttet felles?Og hvem er disse to- jegeren og jeget? Gåtefullt er det og forhåpningens lys gir heftig oransje åpninger.

Vi kommer ikke lenger enn hit!

Og her er diktet i boka:

JEGEREN

Jegeren og jeg har noe felles

sitter på vent

etter den lille bevegelsen 

i skogen

Han jakter på dyret

Jeg jakter på fargen og linjene

i lerretets hvite flate

Begge kjenner et dirr

i lufta

Nå skjer det noe