OKTOBER ER
SNART HER.
Og månen lyser så vide...
Sist natt var det måneformørkelse.
Her er mitt dikt om månen i Kivledalen
skrevet for lenge siden:
MÅNE OVER KIVLE
Du lyser skog-gul
over det som var
og det som kommer
Du legger måneteppet
over Hattefjell
og Skorve
Du bøyer deg mot juvet
ned mot "åi"
Du lister deg
fra loft til bur
og kikker opp i svaleredet
Du er en natt
et øye
og et glimt av vann
der borte
Du er min drøm
mitt hvilested
og ikke vet jeg
hvem
som fant hverandre
først
du Kivlemåne
mitt nattøye
